Om Eidsvoll stasjon

Eidsvoll stasjon er en av Norges eldste jernbanestasjoner, og stasjonen var endestasjon på Norges aller første jernbane. Norges første jernbane fikk navnet Hovedbanen og gikk fra Oslo til Eidsvoll stasjon. Banen ble høytidelig åpnet av Norges konge den 17. September 1854. Eidsvoll stasjon ligger 68 km nordøst fra Oslo og stasjonsbygget ligger beskjedne 127 meter over havet. Fram til åpningen av gardermobanen i 1998 var det orginale stasjonsbygget fra 1877 fortsatt i bruk på Eidsvoll. Ved åpning av gardermobanen ble det gamle stasjonshuset omgjort til museum, men beholdte både restauranten og hotellfasilitetene. Det nye stasjonsbygget som ble bygd et stykke lengre nord ble tatt i bruk i November 1998. Eidsvoll stasjon brukes i dag som forgreningsstasjon for alle tog fra Gardermobanen, Hovedbanen, Hedemarksbanen og Dovrebanen.

Stasjonsbyggets historie

Den første stasjonsbygningen på Eidsvoll var et gammelt ekspedisjonshus som lå flere hundre meter fra jernbanen nede på på dampskipskaien. Bygget ble ved åpningen av banen kun benyttet som et oppholdsrom for reisende. Det var ikke før bygget få år senere ble revet at man satte opp et ordentlig stasjonshus med direkte ombordstigning til tog. Stasjonshuset som åpnet i 1858 inneholdt både hotell og restaurant. Bygget var dessverre utsatt for en alvorlig brann i oktober 1877, og grunnet betydelige skader på trebygningen kunne man ikke bevare noe av det originale bygget. Arkitekt Jacob Wilhelm Nordan fikk oppdraget med å tegne et nytt stasjonshus og fikk ettertrykkelig beskjed om at bygget skulle oppføres i mur framfor tre. Sveitserstilen gjorde på dette tidspunktet sitt inntog i norsk arkitektur og en rekke stasjonsbygg ble bygd i sveitserstil de neste 30 årene. Eidsvoll stasjon var intet unntak. Jernbanestasjonene ble ofte sett på som et uttrykk for statens synlige nærvær i bygdene rundt om i Norge, og man ønsket derfor en arkitektur som var av en så god kvalitet at de høye herrer i den norske stat kunne være bekjent av den. Det nye stasjonsbygget på Eidsvoll inneholdt venterom for de reisende med toaletter og egne rom for betjeningen som ofte bodde på stasjonen i flere uker av gangen. I tillegg var det en egen leilighet for stasjonsmesteren og hans familie. Eidsvoll stasjon som var endestasjon ble også utstyrt med restaurant og hotell. Fram til det nye stasjonsbygget ble åpnet i 1998 fungerte bygget som både stasjon og jernbanehotell. Da trafikken over nordre del av banen ble nedlagt i 2004, overtok familien Dæhli bygget fra Jernbaneverket. I dag det brukes det gamle stasjonsbygget som hotell og eventdestinasjon for både private og næringsliv.

Eidsvoll stasjon var endestasjon på den norske jernbanen helt fram til Hamarbanen åpnet i 1880. Hovedbanen var strengt tatt en privat bane på slutten av 1880-tallet, mens Hamarbanen var Norges første statlige bane. Eidsvoll stasjon strategiske plassering gjorde den til et naturlig knutepunkt og opererte derfor i en årrekke som administrasjonssenter for både Hamarbanen og Hovedbanen. Da hovedbanen formelt ble overtatt av staten i 1926 ble alt av personell, lokomotivstall og svingskive utstyr fra Eidsvoll stasjon overført til det statseide selskapet.

Ubetjent stasjon

Da NSB på 1960-tallet startet utbygging av fjernstyret jernbane, ble flere og flere stasjoner omgjort fra bemannede stasjoner til helautomatiske stasjoner. Først ut var ofotbanen, som ble helautomatisert i 1967, mens Hovedbanen og Eidsvoll stasjon sto for tur i 1968. I dag er mesteparten av Jernbaneverkets linjenett fjernstyrt og likeså er de fleste stasjoner, inkludert Eidsvoll stasjon, i stor grad ubetjent. Stasjoner ble gjort ubetjent fordi inntektene fra billettsalg og ekspedering av gods ble for liten i forhold til utgiftene med å lønne personalet på stasjonen. Stasjonsbygningene ble i de fleste tilfellene likevel beholdt som et tilbud til de reisende, men inneholder i dag hovedsakelig teknisk utstyr for fjernstyringen og billettsalg.