Jernbaneverket (JBV)er et norsk forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet. Jernbaneverket har det totale ansvaret for den norske jernbanen inkludert infrastruktur, skinner, signaler, sporveksler, bruer og tunneler, samt reparasjon og vedlikehold av banenettet. Jernbaneverket vil etter bestemmelse fra Stortinget i Desember 2016 opphøre som selskap og organ, og alle deres oppgaver og ansatte skal overføres til Jernbanedirektoratet og Bane NOR.
Norges statsbaner
Jernbaneverket har ansvaret for infrastruktur og utbygging av banenettet uavhengig av hvem som er operatør av togene. Med andre ord, Jernbaneverket har ingen direkte tilknytning til NSB eller andre operatører i Norge. Jernbaneverket og NSB ble skilt ut som to egne selskaper i 1996 da den gang Norges statsbaner opphørte, og Jernbaneverket og NSB ble grunnlagt som uavhengige selskap. Jernbaneverket har ikke lisens for drift av tog i Norge. Det er i dag bare 9 selskaper som besitter en slik lisens. De største aktørene, målt i antall passasjerer, er NBS og Flytoget.
Jernbanenettet
Jernbaneverket er ansvarlig for driften av hele Norges jernbanenettverk, et nettverk som pr. 2012 teller 4.000 km i lengde. Jernbaneverket er ikke ansvarlig for eiendomsmassene på de ulike stasjoner langs nettverket. Stasjoner for passasjertrafikk er alle eid ar NSB via selskapet ROM Eiendom. Tyngre vedlikehold og større utbygginger eller oppgraderinger skjer i de aller fleste tilfeller på anbud. Jernbaneverket har som selskap ikke egne ansatte til å utføre større oppdrag. Selskapets hovedansvar er å sikre vedlikehold og drift, ikke nødvendigvis utførsel av det enkelte oppdrag.
Dovrebanen – formål og planstatus
Dovrebanen mellom Eidsvoll og Trondheim er en av de viktigste strekningene på hele nettverket. Banen er hovedåren mellom Sør- Midt- og Nord-Norge, og transporterer daglig personer og gods mellom Nord-Norge og det sentrale Østlandet. Strekningen Eidsvoll-Hamar er også en særdeles viktig del av nettverket, for mange er bane eneste reelle transportmulighet i regionen i tillegg til bil. Kapasiteten på disse strekningene har i mange år vært utnyttet maksimalt. Det er i dag ikke mulig å øke kapasiteten uten at det går ut over tidstabellen og sikkerheten for brukerne. For at jernbanen skal kunne kunne ta sin naturlige del av forventet trafikkøkning de neste 30 årene, må togtilbudet på strekningen utvides med flere daglige passasjertog.
Det er også en politisk målsetting at tungtransport langs veien i regionen skal minskes. Eneste mulighet for å oppnå den målsettingen er å flytte mer av godset over på bane. I dag fraktes bare 30% av alt gods på strekningen med bane. Det politiske målet er at 60% av all godstrafikk i regionen skal gå via bane innen 2025. En av de viktigste målene med utbygging av Dovrebanen er nettopp å kunne kjøre lengre godstog på strekningen Oslo-Bodø.
Høyhastighetsbane
Det er politisk vedtatt at man skal utrede muligheten for høyhastighetstog i Norge. Hovedbegrunnelsen for å planlegge høyhastighetsjernbane, er at strekningen i dag kjøres på maksimal kapasitet og dagens eksisterende nettverk ikke tillater mer enn 4 tog pr. time. Ved å utvide Dovrebanen til doble spor vil man kunne kjøre lengre godstog og samtidig øke det totale antall tog pr time til mer enn det dobbelte av hva banen i dag har kapasitet til. Ved å gjennomføre den planlagte utbyggingen av Dovrebanen vil man kunne bygge videre på den planlagte Intercity-ruten, og høyhastighetstog vil innen 2030 kunne tilbys mellom de store byene Bergen, Oslo, og Trondheim. Videre utbygging av strekningen Trondheim-Bodø er forventet i Samferdselsplan 2030-2060.
Anbudsrunden
Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og i samarbeid med Statens vegvesen, utformet prosjektet “Fellesprosjektet E6 – Dovrebanen i Eidsvoll og Stange”. Prosjektet har en total kostnadsramme på 2.150 millioner kroner. Alle interesserte parter kan bestille anbudsprospekt direkte fra Jernbaneverket, Statens Vegvesen eller laste ned delprosjekter fra nettstedet Doffin.no
