Om Dovrebanen

Dovrebanen er en av Norges viktigste jernbanestrekningen. Den binder Sør- og Midt-Norge sammen og er en livsåre for både godsfrakt og beboerne langs strekningen. Banen ble åpnet i 1921 under dramatiske omstendigheter. Da det første toget med passasjerer rullet ut fra Trondheim sentralstasjon kom det seg bare 3 km før det krasjet med sørgående dagtog fra Støver som grunnet menneskelig feil ikke stoppet. Den tragiske ulykken etterlot 6 mennesker døde og en rekke skadet. Blandt de omkomne var det flere prominente personer, deriblant telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye, arkitekten bak Dovrebanen Erik Glosimodt, overingeniør Hans Gudbrand Hammer, og direktøren for Norges geografiske oppmålingskontor. Ulykken så en rekke nye sikkerhetstiltak innført på norsk jernbane.

Dovrebanen går mellom mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen var også betegnelsen på den første delen av banen som opprinnelig gikk mellom Støren i Sør-Trøndelag og Dombås stasjon. Da strekningen ble utvidet mellom 1915 og 1921 ble det vedtatt at navnet skulle beholdes da det allerede var godt innarbeidet navn. Dovrebanen har som enkeltlinje i det norske jernbanenettverket alltid vært en av de mest lønnsomme linjen til NSB. Persontrafikken på strekningen har i alle år vært høy og mengden frakt som transporteres på banen har økt hvert år siden åpningen.

Tettsteder

Dovrebanen er en av de lengste banene i hele jernbanenettverket, den strekker seg hele 553 km og er på det høyeste 1024 meter over havet. De lengste tunnelene på strekningen er Hestekryppen på 1441 meter og Høgsnyta på 1004 meter. Begge disse tunnelene er å finne mellom Kongsvoll og Drivestua. Dovrebanen er for mange langs strekningen det eneste transportmiddelet med unntak av bil. Banen betjener i dag steder som Hamar, Tretten, Otta, Støren, Dombås og Lillehammer. Dovrebanen hadde opprinnelig bare noen få stopp på sin ferd mellom Sør og Midt-Norge, og tanken var aldri at man skulle ha så mange stopp som man har i dag. Ettersom etterspørselen fra beboende langs linjen økte, ble nye stasjoner lagt til. Flere av stasjonsbygningene er blant de mest særegne bygningene vi har i Norge. Dog mange av dem i dag er lagt ned eller nye moderne stasjonsbygg er etablert, er flere av de gamle byggene bevart i samarbeid mellom Jernbaneverket og Norges riksantikvar. Spesielt stasjonsbyggene på Sel og den originale stasjonen på Dovrefjell er verdt et besøk. De ble begge oppført etter det som var en av Norges første offentlige arkitektkonkurranser. Vinnerne var Arnstein Arneberg og Erik Glosimodt. Begge arkitektene tegnet bygninger i stil av nasjonal nybarokk, en stil som var mye benyttet i Gudbrandsdalen i tiden 1860-1910.

Framtiden

Selv om utviklingen av andre transportformer har satt en gammel traver som Dovrebanen litt på sidelinjen de siste 50 årene, er det fortsatt en viktig transportåre for det norske folk og transportnæringen. Banen har gode besøkstall og har i tillegg oppnådd internasjonal skryt de senere år. Strekningen har ved to anledninger blitt kåret til verdens vakreste togreise og turister utgjør i dag over 30% av banens brukere,så framtiden for den gamle banen virker lys. Stortinget har bestemt at det er på høy tid med en oppgradering av Dovrebanen og arbeidet med omlegging til dobbeltspor startet i 2012. Inkludert i oppgraderingen er også en rekke nye stasjoner og oppgradering av eksisterende bygninger langs banen. Jernbaneverket har også klare planer for ombygging av flere gamle stasjonshus til hoteller. Målsettingen er å kunne tilby reisende større muligheter for å stoppe underveis og oppleve den fantastiske naturen Norge har å by på. Når den nye banen står klar, vil man kutte reisetiden mellom Trondheim og Oslo med over 2 timer og man vil kunne tilby en rekke flere avganger.